Regnskapsplikt: Hvem gjelder det for?

Regnskapsplikten er regulert av regnskapsloven, som pålegger alle enheter med salgsinntekt over en viss grense å føre offisielle regnskaper. Dette omfatter alle foretaksformer som aksjeselskaper (AS), ansvarlige selskaper (ANS/DA), og enkeltpersonsforetak, så lenge de driver økonomisk aktivitet som overstiger inntektsgrensene som defineres årlig i loven. Disse grensene justeres ofte for inflasjon og økonomiske forhold, men grunnprinsippet er at økonomisk aktivitet skal registreres og rapporteres.

Et foretak som har regnskapsplikt må levere årsregnskap som består av resultat, balanse og noter. Foretak av en viss størrelse må også utarbeide en årsberetning.

Disse er regnskapspliktige og må levere årsregnskap:

• Alle som driver AS og ASA.
• Hvis du driver et DA/ANS er det lovpålagt hvis du omsetter for 5 mill, oppnår 5 årsverk eller 5 deltakere.
• Enkeltmannsforetak med et gjennomsnitt over 20 årsverk eller med eiendeler som overstiger 20 mill. NOK.
• Stiftelser.
• Boligbyggelag og borettslag.
• Statsforetak.
• Partrederier.
• Verdipapirfond.
• Økonomiske foreninger og samvirkeforetak med salgsinntekter på mer enn 2 mill. NOK.
• Foreninger med et gjennomsnitt over 20 årsverk eller eiendeler som overstiger 20 mill. NOK.
• Eierseksjonssameier med 21 eller flere seksjoner.
• NUF (utenlandske foretak) som utøver næringsvirksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, og som skatter til Norge etter loven.
• Alle foretak som er under tilsyn av Finanstilsynet. For eksempel eiendomsmeglere, revisorer og regnskapsførere.

Hvem gjelder regnskapsloven for?

Regnskapsloven gjelder for alle næringsdrivende i Norge. Dette omfatter aksjeselskaper, enkeltpersonsforetak, og andre selskapsstrukturer som driver økonomisk aktivitet og som er regnskapspliktige. Lovens formål er å overholde en ensartet praksis for økonomisk rapportering, som igjen bidrar til en sunn og transparent næringspraksis.

Har enkeltpersonsforetak regnskapsplikt?

Siden regnskapsplikt og bokføringsplikt er nært beslektet er det mange som kan bli litt forvirret her. Det er mange som tror at man ikke trenger å føre regnskap når man driver et enkeltpersonsforetak og at man er fritatt fra regnskapsplikten.

At mange enkeltpersonforetak er fritatt fra regnskapsplikten stemmer, men mange vet ikke forskjellen på regnskapsplikt og bokføringsplikt. Dette kan by på utordringer i senere tid.

Grunnen til at mange misforstår dette kommer av ordet «regnskapsplikt». Siden det stemmer at de fleste ENK er fritatt fra regnskapsplikten, oppfatter mange dette som at man ikke trenger å føre regnskap, men slik er det ikke. Regnskapsplikten refererer kun til plikten til å levere inn årsregnskap til offentlige myndigheter.

Det å føre et løpende regnskap vil derimot de aller fleste enkeltpersonsforetak være pliktige til å gjøre. Dette går under «bokføringsplikt». Alle enkeltpersonsforetak som omsetter for mer enn 50.000kr i året er bokføringspliktige.

Har ideelle organisasjoner regnskapsplikt?

For at en ideell organisasjon skal være bundet av regnskapsplikt må foreningen ha eiendeler verdt mer enn 20 mill. NOK, og/eller ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk.

De fleste frivillige organisasjoner er unntatt fra både skatteplikt og mva-plikt, og de med minimal økonomisk aktivitet trenger ofte ikke å følge bokførings- eller regnskapspliktige krav. Dessuten er terskelverdiene for obligatorisk rapportering for disse organisasjonene relativt høye.

Til tross for disse unntakene velger nesten alle ideelle organisasjoner å føre regnskap som samsvarer med etablerte prinsipper for god regnskapspraksis for ideelle organisasjoner.

Typisk inneholder organisasjonenes vedtekter klare regler om nødvendigheten av regnskapsføring. Det er også vanlig for disse foreningene å være del av en større nasjonal sammenslutning, hvor det ofte er krav om at alle tilknyttede medlemsorganisasjoner må føre detaljerte regnskaper. Disse regnskapene viser hvordan organisasjonens midler blir anvendt, informasjon som deretter blir presentert for styret og på årsmøtet.

Har et borettslag regnskapsplikt?

Alle borettslag (BRL) har regnskapsplikt og skal levere årsregnskap. Sameier som består av 21 elle flere seksjoner er også bundet av regnskapsplikten. I disse tilfellene stilles det også krav om at man bruker en godkjent revisor som sørger for at gjeldene regnskapsregler blir fulgt.

Alle borettslag og sameier skal også føre løpende regnskap og ta vare på alle bilag og nødvendig dokumentasjon, uavhengig av antall boenheter.

Hva er hensikten med regnskap?

Hensikten med regnskap går utover bare det å oppfylle lovpålagte krav. Det fungerer som ryggraden i enhver organisasjons finansielle planlegging og strategi. Gjennom nøyaktig og systematisk dokumentasjon av økonomiske transaksjoner gir regnskapet verdifull innsikt i en bedrifts økonomiske status og kontantstrøm, som er et viktig ledd for effektiv daglig drift og langsiktig planlegging.

Ved å holde orden på inntekter, utgifter, gjeld, og eiendeler, hjelper regnskapet ledere og eiere å ta informerte beslutninger basert på selskapets faktiske økonomiske situasjon. Dette kan omfatte alt fra budsjettallokering til investeringsstrategier og kostnadskontroll.

Et nøyaktig og godt ført regnskap oppfattes ofte som transparent, og kan forbedre tilliten blant investorer, långivere, og andre finansielle partnere. Det muliggjør nøyaktig og rettidig rapportering til skattemyndighetene. Det minimerer også risikoen for økonomiske uregelmessigheter og mulige lovovertredelser. Slik spiller regnskap en viktig rolle i både daglig økonomistyring og i å overholde organisasjonens langsiktige finansielle stabilitet.

Er det lov å føre regnskap selv?

Ja, det er fullt lovlig å føre regnskapet selv. Det vil naturligvis være enklere for mindre foretak, sammenlignet med store foretak med mange transaksjoner og mange ansatte. Det krever en grundig forståelse av norsk regnskapsstandard og gjeldende skattelovgivning. Mange småbedriftseiere velger å benytte et regnskapsprogram slik at man kan utføre deler av regnskapet selv, samtidig som man etterlater det mest kompliserte til en regnskapsfører. Dette for å forsikre at alt håndteres på riktig måte.

Hvorfor burde man bruke regnskapsfører?

I de aller fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig å bruke regnskapsfører. I hvilken grad man trenger ulike regnskapstjenester avhenger av selskapets størrelse og behov. En regnskapsfører kan være behjelpelig og verdifull innenfor en rekke områder.

Vi samarbeider med dyktige regnskapsførere over hele landet, med erfaring og kompetanse fra en rekke ulike bransjer. Spar tid – send oss en henvendelse, så setter vi deg i kontakt med den beste regnskapsføreren for deg!

Andre relaterte spørsmål: